Tal til oss om glede og sorg.

Og han svarte: Deres glede er deres sorg når den ikke bærer maske, og den samme brønnen som deres latter stiger opp av , blir ofte fylt av deres tårer. Og hvordan kan det være annerledes?

Jo dypere sorgen skjærer seg inn dere, jo mer glede kan den romme. Fyller dere ikke vinen deres i det samme begeret som ble brent i pottemakerens ovn?

Og er ikke lutten som gleder deres sinn, det samme treet som kniven hulte ut?

Når dere er muntre, skal dere se dypet av hjertet og dere vil innse at bare det som har gitt dere sorg , kan gi dere glede. Når dere er triste , skal dere igjen se i dypet av hjertet, og dere vil da i sannhet innse at dere gråter over det som var deres glede.

Noen av dere sier : Gleden er større enn sorgen og andre sier: Nei , sorgen er størst.
Men jeg sier dere : De er uatskillige. Sammen kommer de , og når den ene sitter alene til bords med dere , så husk at den andre sover på deres seng.

Ja i sannhet henger dere som vektskåler mellom sorg og glede. Bare når dere er tomme , er dere i stillstand og i likevekt. Når skattemesteren løfter dere for å veie sitt sølv og gull , må enten gleden eller sorgen deres stige eller synke.

KAHIL GIBRAN

Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men dette bildet av min søster og min venninne fra romjulen 2008, er ett av mine absolutte favorittbilder!! Jeg trekker heftig på smilebåndet hver eneste gang jeg ser det… Kanskje fordi de av en eller annen grunn ser ut som to småjenter, kanskje noe med ansiktsuttrykkene, holdningen eller whatever! Poenget mitt er:

Jeg Digger dette bildet flatt ut!!

La oss zoome det litt inn:

Er det RART jeg er glad i disse to!!???

Jeg trenger nok ikke utdype dette noe videre…og om jeg hadde valgt å gjøre det, ville jeg neppe rukket det likevel, før dataen låser seg…ett bilde sier nok mer enn tusen ord anyways:

Jeg har en data som ikke helt samarbeider for tiden. Jeg blir dosert med fem minutter ad gangen, omtrent uansett hvilket program jeg bruker, før det lukker seg og hele prosessen må startes på nytt… Iogmed at jeg allerede har tidenes tregeste data, visstnok av årgang 1895 ifølge min venn Geir….så sier det seg selv, hvor begrenset det blir, alt jeg foretar meg… Det blir med andre ord LITE kommentarer fra min side, og nå er jeg faktisk i kommentar-modus…. Det er en smule frustrerende, men alle virus-scanninger og lignende viser at dataen er frisk som en fisk… Den lider nok mest av narkolepsi som følge av alderdom….
Som regel, kommer jeg meg gjennom nye innlegg dere poster, og jeg rekker kanskje å lese kommentarer, men jeg har gitt opp å¨forsøke holde tritt med dere alle frem til jeg får fikset dette.

I mellomtiden, kan dere jo eventuelt suse gjennom eldre innlegg…har dere særinteresser i det jeg skriver, anbefaler jeg å holde pilen over kategoriene mine så slipper dere lese alt kakefyllet

Jeg kommer sterkere tilbake PROMISE!!

“Kjernen i demokratiet er nettopp at alle mennesker skal ha mulighet til innflytelse på de avgjørelser som gjelder dem selv.” – Trygve Bratteli, AUF leder, 1945 Toleranse er absolutt nødvendig i vår flerkulturelle verden. Alle samfunn og hele kloden består av så mange levestiler, holdninger og religioner. Vi må li…kevel leve sammen.” – Torbjørn Jagland, AUF leder, 1981

I feriemodus, hører man ofte mye rart fra de søte små…her er to av dagens gullkorn:

Samtale på kjøkkenet, mens vi alle sitter rundt lunsjbordet (dere vet, der man oppfant nytt pålegg)…

Mellomste: Eg tror mamma drømmer idag!

Eldste: Ka drømmer hon da?

Mellomste: Eg tror hon drømmer at vi e engler, siden vi ikkje krangler idag.

Minsta: IKKJE VÆKK HON!!!!

Minsta kom bort til meg og fortalte litt om en hun leker med i barnehagen, hun forteller at hun liker best å leke med de som er litt mindre, fordi det har vært litt knuffing med enkelte på hennes egen alder…det har gitt seg nå, men hun synes likevel de litt mindre er best å leke med. Jeg sa til henne at det kanskje var lurt å leke litt mer med de på egen alder også, sånn at hun hadde noen å leke med når hun begynner på skolen til høsten, der de små ikke er… Hun kvitterer raskt:

“Eg kan jo leke med Gud?!”

Vi har vinterferie, den herlige, fantastiske, kjærkomne uken på nyåret, der vi slipper å jage etter klokke og mas! Der jentene kan leke, spille og se film, akkurat som det passer dem! Der vi kan velge om vi vil ut i snødrivet eller sitte inne med teppe og kakao og bare være! Jeg elsker ferier!! Det er på dager som dette jentene da oppdager nye påleggskombinasjoner og lignende ting…som denne:

Dagens lunsj for minstemann:

Knekkebrød med kaviar, jordbærsyltetøy, egg og paprika…alt gikk ned på høykant

Ingen skal komme her og si mine jenter ikke spiser variert kost, nei

***

Dette er den første vinterferien på fem år (!) vi velger å bli hjemme! Det føles litt rart å ikke putte alle pakkenellikene våre i bilen og kjøre over fjellet, men for å være ærlig: Den beste avgjørelsen på lenge! Vi trengte alle en timeout her…

Det er noe eget ved å våkne i egen seng, flere fridager på rad, og høre jentene pludre i naborommet…spise alle måltider i fellesskap og ha litt kvalitetstid sammen…en avbrekk fra en hektisk hverdag!

Her var vi en tur på lekeplassen og koste oss i vintersolen

***

Selv om det er deilig å tilbringe ferien på fjellet, hos familie og venner, så er det også litt slitsomt å være på besøk,

No offence, sis

Vi blogges, godtfolk!

Dette er det andre gjesteinnlegget på bloggen min, jeg føler meg litt som rene headhunteren når jeg spør om tillatelse til å poste artikler fra andre på siden min, og i neste øyeblikk føler jeg meg fryktelig beæret over å få den tilliten!

Dagens gjesteinnlegg er skrevet av Kristin Jensen, og addresserer både muslimer og ikke-muslimer, jeg må si jeg kjenner meg veldig godt igjen i mye av det og synes det er viktig å sette det på dagsordenen!

I ly av mange diskusjoner som foregår nå ,har jeg begynt å fundere hva jeg egentlig er. For meg så er islam den rette vei, Jeg bøyer meg fem ganger i ydmyghet for min skaper. jeg bruker hijab for jeg mener at det er korekt i henhold til islam. Jeg kler meg det jeg har oppfattet er riktig.

Når jeg konverterte over var noe av det første jeg falt for var ydmykheten, respekten og hvor logisk ting var. Men jeg har skjønt at ting ikke er så enkelt.

Etter noen år hvor jeg på en måte har fått mere fotfeste innfor miljøet har jeg blitt overasket hvor vanskelig ting egentlig er, jeg skal være kledd på en riktig måte (noe som er vanskelig for det finnes jo 20 forskjelige def på hva som er riktig)ikke skal jeg nyte musikk, ikke skal jeg snakke høyt, ikke skal jeg se på en mann når jeg er nødt til å snakke med det andre kjønn. Jeg skal i hverfall ikke jobbe med det jeg jobber. Jeg må huske å gå med venstre fot inn på badet , eller var det høyre? ikke skal jeg ønske mine ikke muslimske familie og venner god jul, eller god påske, men de kan ønske meg god eid. Ikke skal jeg synes at julen er en kosleig tid, jeg skal aller helst ikke besøke min ikke muslimsk familie i den tiden. Jeg skal ikke se på dansefilmer, kysse sener på tv, jeg skal egentlig ikke se på tv i det hele tatt. Alt for å oppnå status for å kalle seg muslim.

Når jeg treffer en født muslim så får jeg høre mashaallah for at jeg har blitt muslim, men jeg er forsatt ikke akseptert, for jeg er bare en konvertitt. Opplæringsfasen føles veldig viktig å informere meg på hva som er korekt islam. At det finnes kulturelle sniking som på en måte er akseptert innfor hva som er korekt, har jeg i prinsippet ikke lov til å informere om, for jeg er forsatt bare en konvetittt, at jeg har vært muslim i over ti år gir forsatt rett til å opplære meg på hva som er riktig. Jeg har fått kritikk for at jeg går med for kort hijab, for lang hijab og med hijab. at jeg går med abaya, ikke abaya, jeg spiser med venstre hånd og burde tvinge meg selv for å spise med høyre, at jeg ikke bruker sokker en varm sommerdag, at jeg bruker sokker.
Jeg må værtfall tenke på mannen og høre på hva han sier. Jeg må helst ha samme meninger som mannen og akseptere ting i fishebillas navn.
For å bevise sin rett, hostes det opp masse haditer på hva som er korrekt slik at min samvittighet og min styrke skal få en knekk på slik at jeg følger den riktige vei.

Ute i den store verden så blir jeg sett på som lite skolert, det at jeg bruker hijab betyr at mine hjernesceller har sluttet å virke, jeg har ikke lov til å kalle meg feminist for definisjonsmakten på hva som er feminist har bare ikke muslimer lov til å definere. Jeg blir plassert i en gruppe som skal definere meg på hva jeg er noe som jeg egentlig ikke er. Jeg har ikke lov til å fortelle om negative opplevelser for da inntar jeg offer-rollen. Jeg har blitt spyttet på, kaldt landsviker, pakkishore, araberhore, fått beskjed om å dra til bake til dit jeg kommer i fra (Tromsø?) Barna mine har fått ropt æsj etter seg

Man føler seg forbliktet til å fortelle at mine valg er feil, og jeg kan bare ta av min hijab hvis jeg føler at det er for mye problemer med å bruke det.
Min valgfrihet er ikke min valgfrihet, norsk kultur er norsk kultur, men etter som jeg husker så konvertert jeg over til islam, ikke til arabisk kultur. Jeg liker forsatt brunost på skiva, når jeg ser meg selv i speilet ser jeg forsatt det norske som bare har konvertert over til islam.
Min norskehet ligger dypt forankret inn i meg, men på mange ommråder så skal den tvinges i fra meg for mitt valg er kontravesielt. Min selvstendighet som kvinne blir diskutert til å menes at det ikke eksiterer. valg blir tatt fra meg i en mening på at jeg klarer ikke å ta et valg siden jeg allerede har gjort et valg som ikke er akseptert.Jeg er en ok person så lenge jeg mener det som man defineres som politisk korekt.

Samtidig så skal jeg skal hele tiden ha en mening om noe, hele tiden ta avstand for noe, om det gjelder homofili eller steining til døde.
Jeg har gjort et valg med å bo iNorge, jeg vet hvor jeg og bor, er veldig glad i mitt kjære fredreland, blir rørt når jeg ser garden på 17 mai og stolt av kongefamilien når de gjør en god ambassadør jobb, har blitt skuffet over Kristin Halvorsen for det siste innspillet om hjijab.

Jeg har ennå til gode å lese i koranen at det står at det er akseptablet å gjøre æresdrap,tvangsgifting, og omskjæring av kvinner.
At det eksisterer, ja, at det eksisterer i muslimske land ja, men også i land som ikke er muslimske som eritrea,nigeria osv, for det er kulturellt betinnget.

Jeg er så lei av å lese at jeg ikke er “bra” nok i aviser. Det har bllitt stuerent å komme med negative fordommer. venner som jeg trudde ikke hadde fordommer eller problemer med mitt valg har følt det som en forpliktekse å ringe mitt nr for å fortelle hvor skapet står. Korrekt kunnskap om islam blir baset på hva man har lært av Dagbladet og vg debatter, at jeg som muslim sier at det er ikke slikt blir ignorert bort i svada.

Jeg er stolt av mitt valg, det var ikke en lett avgjørelse, jeg forventer å få respekt for valget, men får jeg det?

Kristin Jensen.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å gjøre dere oppmerksom på DENNE ARTIKKELEN i Aftenposten, som jeg mener er meget viktig og god å ha i bakhodet.

Leser om Dagfinn Lyngbø…han skal gjennom en simulert fødsel…eller, altså gjennom rie-delen av en fødsel. Jeg er spent på, om de gjør det unna på en time og sier han har nå erfart hvordan det faktisk er, eller om de virkelig lar ham kjenne hvordan det er, som denne fyren fikk:

Jeg må innrømme, jeg kommer til å se det, om jeg husker det! (UNNI!??!!)

-Jeg har mine tvil, om hvor realistisk “fødsel” han faktisk vil oppleve…

-men det ville vært fint om jeg må tygge i meg de ordene igjen!

(Alt for å se en mann lide seg gjennom det der, mohahaha! )

-jeg HÅPER jeg får se en mann som takler ett halvt døgns rie-helvete

….karen over her, gav seg jo

Min mellomste har altså bare en utpreget god sans for humor, og fortalte meg idag sin versjon av vitsen om kaninen som kommer inn i jernvarebutikken og spør etter gulerot, mens hun fniste godt! I den anledning, husket jeg plutselig en av de andre kaninvitsene og spurte om hun ville høre mer om denne kaninen, hvilket hun selvsagt ville!  Hun satt med tindrende øyne og forventning i blikket og jeg fortalte:

En gang, kom kaninen inn på en kafe og spurte;

“Har dere kald kaffe?”

“Nei, det har vi ikke.” sa damen på kafêen. “Vi selger bare varm kaffe, vi…”

Dagen etter, kom kaninen inn på den samme kafêen, og spurte;

“Har dere kald kaffe?”

“Nei, det har vi ikke.” sa damen på kafêen. “Vi selger bare varm kaffe, vi…”

Sånn holdt det på i en ukes tid, kaninen kom inn og ba om kald kaffe, mens damen på kafêen forklarte at de bare hadde varm…en dag, tenkte kafêdamen, at hun kunne jo sette tilsides en kopp med kaffe, så den ble kald, slik at kaninen fikk den kalde kaffen sin…som sagt, så gjort, og etter en liten stund, kom kaninen inn igjen, og spurte;

“Har dere kald kaffe?”

“Ja, idag har vi litt kald kaffe til deg” sa damen på kafêen smilende over dagens gode gjerning.

“Så bra!” svarte kaninen. “Kan du varme den for meg?”

Jentungen satt i etpar sekunder og fordøyet vitsen, så lo hun litt. Så ble det stille i etpar sekunder til, før en flom av ukontrollert fnising boblet over i henne! Så lo hun godt leeenge, før det ble stille igjen… Hun satt med ett smil og så opp i taket noen sekunder, og så var det på’an igjen, hun lo så tårene trillet her, og jeg begynte jo selvfølgelig å le jeg også!

Jeg elsker den humoren hun har, nesten like mye som jeg elsker latteren som triller utav henne!!!

Så ren, så god

Jeg opplevde noe jeg definerer som usedvanlig frekt idag…jeg må bare fortelle! Jeg skulle levere min datter til en avtale, og takket være komplett kaos på parkeringsplassen, ble klokken både 3 og 4 minutter for sen… Jeg ringte derfor inn, og ba de møte henne i inngangsdøren, hvilket de gjorde. Jeg ba henne gå inn og pekte på damen i døren, men hun ville jeg skulle følge henne bort likevel… jeg så meg rundt…det var totalt fem biler som rygget og lirket og sto og ventet på plassen, det var liksom ingen steder å parkere… Så jeg svingte bilen opp langs veggen på bygget, sånn ca 10 meter fra inngangen, og småløp til døren med min datter. Vi passerte en mann, som så at vi gikk ut av nettopp den bilen, han hørte meg si hadet, og så meg gi en klem…nesten halvveis tilbake til bilen, ser jeg mannen åpne døren til min bil, bøye seg inn, slå av tenningen og ta ut nøkkelen… … … … … … … … … WTF!!!?????

Jeg var ved panseret på bilen idet han smalt døren igjen…hvorpå han så på meg og uttalte med brysk mine, at jeg ikke måtte la bilen stå på tomgang…

Litt paff svarte jeg at, -som du så, så avleverte jeg faktisk bare datteren min!?

Han svarte at det spilte ingen rolle hva jeg gjorde, tenningen skulle være av.

-Greit nok! svarte jeg, mektig irritert. -Men du har uansett ingenting i min bil å gjøre, du så jeg var påvei tilbake!!

Han kvitterte kjapt med en trussel om å anmelde meg til politiet, hvilket jeg ba ham om å gjøre bare han lå unna bilen min…

Greit, jeg vet man ikke skal la bilen stå på tomgang, men til mitt forsvar var jeg vekke fra bilen maks 20 sekunder, og plassen var full av biler som sto nettopp på tomgang mes de ventet på ledig plass, så ja, jeg ble faktisk provosert! Hadde han ventet ved bilen og gitt meg en skyllebøtte, hadde jeg ikke hatt noe jeg skulle ha sagt, mannen har sitt på det rene, tomgang er ikke verken bra og kanskje tilogmed ulovlig….men å gå inn i bilen min!!????

La meg si det sånn…jeg har vært en smule irritert siden… -men! Som mine venner sier…egentlig burde jeg ikke gnage mer på det, fyren er en idiot, og jeg burde kanskje heller synes synd på ham… men sorry! Jeg er ikke i det medlidne hjørnet idag! Det er MIN bil, og ingen rører den tenningen uten å spørre meg først! Faktisk! Da får de heller anmelde meg, da!

Utover det, nydelig vær idag, og søte Agnes har shinet kjøkkenet mitt og tatt hele oppvasken mens jeg var ute, så egentlig smiler jeg fra øre til øre, bare ikke nevn idioten til meg, så går det bra!

Nå….skal jeg:

Jeg er ikke så flink til å svare på eller skrive kommentarer for tiden. Jeg leser blogger og smiler godt hver eneste dag, men det er noe med å kommentere jeg ikke helt kan forklare. Ville bare si, jeg setter veldig pris på at dere kommenterer OG blogger, og plutselig er jeg tilbake, men jeg tror hjernen min har gått i vinterhi, og venter på at snøen skal smelte så den kan ut på tur igjen
GOD VINTERFERIE!

Vi har nettopp vinket bye-bye til Bluefairy & sønn, det var triste saker å se de reise! Vi har hatt en herlig og veeeeldig avslappet helg her, ungene har lekt masse og gjort sitt beste for å gjøre mammaene sprø, men det har vært mye latter og lite søvn på oss alle, så helgen kvalifiserer, trosshøyt volum, som meget vellykket! Det er så deilig med besøk der man faktisk kan senke skuldrene for rot og serveringsangst, og bare VÆRE ilag!

Det har, som det pleier, vært endel rare samtaler rundt middagsbordet, med fire unger og to mødre…

Vi har foreksempel to bilder hengende på kjøkkenveggen, begge av min eldste på hesteryggen…noe min eldste forsøkte formidle til Bluefairys avkom igår:

“Der er jeg på hesten!” mens hun peker på veggen der bildene henger…

Bluefairy hørte sånn halvhjertet etter og snudde seg da heller ikke for å se på bildene…men så hører hun de søte små pludre videre og skjerper ørene:

V. ser på veggen, og så spør han: “Hvem av dem er deg?”

Min datter svarer litt oppgitt: “Den som sitter oppå, vel!!??”

DA begynte Blue å le!!!

Det er kanskje ikke så lett å se, på to meters avstand på de små bildene, at det er samme jente på begge bildene, men det tror jeg ikke min datter tenkte over

Det har vært mange små drypp av fniseanfall som resultat av ungenes samtalemønster…vi burde, som vanlig, skrive de ned umiddelbart, for man husker de faktisk ikke så lenge ad gangen når man heter murmel…men morro har det vært!

Takk for besøket og velkommen igjen, kjære!

Muligens den tøffeste danseoppvisningen jeg har sett på isen i hele mitt liv!! Om alle kunstløpere hadde like god selvironi og humor på banen, ville jeg vært en stor fan

-og til alle som nå tenker hud er fy-fy….se litt ekstra godt etter!

Jeg begynner nesten å vurdere å bytte navn…sånn, i folkeregisteret altså… Eventuelt kjøpe meg en ny hjerne, men jeg tror folkeregister-løsningen er lettere å få gjennomført… Det er snart ti år siden sist jeg endret navnet mitt, så hvorfor ikke… Tror dere de ville godkjent Murmeluppa som fornavn?

Dette er forsåvidt ikke noe nytt fenomen, det var en periode etter jeg opprettet min første nettby-profil, at jeg til tider faktisk reagerte dersom noen kalte meg noe annet enn Lamina…men nå har jeg tatt det hele ett skritt lenger:

Idag skulle jeg ringe en av de koselige offentlige telefonene…jeg måtte høre litt på når min neste avtale egentlig var, for det har visst gått litt i ball i systemet mitt…det ikke-eksisterende, men meget ønskelige avtale-systemet mitt…

Følgende samtale finner sted, jeg utelater navnet på instansen:

“XXX God morgen!”

“God morgen, jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg litt, jeg har nemlig klart å rote vekk lappen med min neste avtale hos dere…igjen…”

“Ja, men det skal me nok greie å finne utav, ka va navnet?”

“Murmeluppa”

“….kan du gjenta det?”

“Murmeluppa”

“…jaa…er det eit fornavn eller etternavn, eg får ikkje nåke opp på skjermen her? Kanskje du kan stava da?”

“Javisst: M-U-R….nei nei nei, vent litt!!! *fnise* Jeg heter jo ikke dêt, haha, nei navnet mitt er XXX!”

*akutt fniser’n*

“Jaha, nei da ska’kje væra enkelt alltid, hehe! No ska me sjå…jo, du har avtale  XXX… Passa da?”

*leravmurmel*

“Joda…det passer fint det…beklager igjen…Hadet!”

*Slenge på røret og DØ på seg av blodansamling i topplokket*

Herreguuuuuuhhh!!! Så utrolig FLAUT!!!???

Av alle årets dager å være lat på….i den forstand at jeg, etter å faktisk ha måkt nesten 80kvm snø i pysjen i går kveld…og idag våknet til ikke like mye men MER snø idag tidlig….rett og slett ikke gadd å måke vei påny, langt mindre spa frem bilen som for anledningen så ut som en hvit monstertruck…så MÅTTE jeg velge idag:

Det har snødd nonstop hele dagen, det har blåst motvind uansett hvilken vei jeg gikk…og jeg skjønner ikke engang hvorfor jeg syntes det var en så god idê å ta på mascara i dag tidlig…det var kanskje før jeg tittet ut døren og så veggen av snø. Bildet er tatt i anledning innkjøp av nødvendigheter på butikken…utenfor butikken med andre ord…

Det som slår meg er….at om jeg bare hadde giddet å måke litt, så hadde jeg jo sluppet å kave sånn…men, latskapen lenge leve! Jeg tror barnet i meg storkoste seg, langt der inne

Det var igrunn ganske så forfriskende, når jeg tenker meg om, og med Mp3 i øret, en ganske så skuddsikker måte å drite seg loddrett ut for alle forbipasserende biler og fotgjengere

“I’m Siiiinging in the snow, and daaaaancing in the snow! what a wonderful feeling, I forgoooot about the world….”

Jeg har skubbet løs en og samme varebil ikke mindre enn to ganger, den ene gangen i oppoverbakke, men med muskler og hjerne (tre bak og masse grankvister foran hjulene) fikk vi den løs til slutt

Jeg har igrunn hatt en skikkelig fin dag, jeg sånn til syvende og sist, og kjakene brenner, etter frisk føyk og kuldegrader! TjoHei!

Snakkes imorgen da dere, etter at minsta er skrevet inn på skole! Wiiiiiiii!!!! Spennende!

…i klartekst altså!

Jeg føler meg lost…jeg føler meg tappet for energi…jeg føler jeg trenger klare, tydelige og ikke minst motiverende svar i livet… Hva er det man sier…jeg vil finne meg selv!

Jeg ønsker fasiten for hvordan gjøre livet bedre, både for meg og ikke minst for jentene! Jeg skulle ønske en strøm av healende energi og klare svar, så klare at det levner ingen tvil, kunne komme min vei!

Jeg skulle ønske min intuisjon fikk en indre drivkraft, slik at jeg aldri var i tvil om hva som er rett og galt, bra og dårlig!

Jeg skulle ønske, jeg kunne gi jentene mine ett perfekt liv, med grunnsolid grunn som aldri vakler!

Jeg skulle ønske…at jeg var istand til å lese og forstå de svar jeg vet jeg får, og at de motiverte meg hvert sekund av dagen, uken, året og livet ut, til å følge og leve etter den lærdom de gir!

Jeg vet det begynner i meg, jeg skulle bare ønske jeg klarte sortere det ut, i hva som er relevant og viktig, kontra hva som er bomulls-stopping og kortsiktige løsninger…

Jeg ber om den endelige drivkraften, de klare svar, motivasjon og innsikt…

Hva kan JEG gjøre, for å skape ett bedre liv for meg, og de rundt meg?

Lær meg å lytte, og handle deretter…

Heal meg, så jeg kan heale fortidens sår og skape stødig grunn for fremtiden…

Ameen!

Det er slækkelørdag i murmelhuset!

Vi har ikke gjort annet enn å slappe av og kose oss, eldsta har hatt en venninne på besøk, jeg har hatt noen som har stukket innom, det brenner godt i peisen, musikken surrer i bakgrunnen og på tv-stuen har vi tegnefilmer som underholdning.

Senere idag blir det taco og tv-kos med eldsta, vi nyter stillheten og fraværet av tidsjag til det fulle!!

Jeg har endret litt på fargene på siden min…jeg har prøvd ut diverse temaer, men det er liksom dette som er go’temaet fortsatt, jeg måtte bare ha litt forandring…enda så godt jeg liker svart, er det grenser for hvor lenge jeg klarer la vær å ommøblere

Jeg håper alle har en finfin lørdag der ute!



Jeg er så takknemlig!!!

Jeg elsker jentene mine!!!

Dette blir mitt første gjesteinnlegg, det er skrevet av Trude Merethe Steiro og postet på Facebook, jeg har fått tillatelse til å poste det på bloggen av henne. Jeg synes dere burde lese:

I over femten år har jeg vært muslim og jeg vet at jeg gjorde det riktige valget da jeg ble det. Jeg har brukt mange år på å forstå islam og ennå er det veldig mye jeg har å lære. Det viktigste jeg har lært er at det er en mening med livet her og at uannsett hva som kommer min vei så er det en grunn for det. Kanskje er det noe jeg skal lære av det eller kanskje andre kan lære av meg.

Jeg har møtt så mange mennesker på min vei her i livet, noen helt fantastiske mennesker andre ikke så gode mennesker. Jeg har også måttet kjempe og forsvare mitt valg konstant for veldig mange mennesker blir skeptiske og redde når de når de ser at jeg er muslim. Som om jeg skal tvinge dem til å gjøre noe de ikke vil. Som om jeg har skrevet under på en kontrakt at når jeg ble muslim ja så ble jeg også en selvmordsbomber og en terrorist.

Før jeg ble muslim vil jeg påstå at jeg trodde jeg hadde det bra og at det var religionen som var roten til alt vondt, så feil man kan ta tenker jeg nå. Jeg er overbevist om at det kun er mennesker og mennesker alene som er roten til alt vondt. Det er mennesker som ønsker makt, mennesker som tror de er bedre enn andre, som tror de vet mer enn andre ene og alene fordi det mener det vet mer enn andre når de i realiteten ikke vet så mye. Og dette kan være muslimer som ikke-muslimer.

Du kan ikke forandre verden sier mange til meg så det er ingen vits i å engasjere seg, vel, sier jeg da, jeg kan kanskje ikke forandre verden men jeg kan gjøre en forskjell. Ved å være engasjert og ikke tåle urett kan jeg gjøre en forskjell for enkeltmennesker, jeg kan vise at jeg bryr meg, for noen er det avgjørende. Jo da jeg velger nok en vanskelig vei for meg selv men det er det jeg kjenner til, jeg har alltid gått den vanskelige veien og jeg kommer nok til å gå på den til jeg dør, for jeg klarer ikke å se på at folk er urettferdige eller rett og slett slemme. Jeg føler en forpliktelse til å hjelpe dersom jeg ser urett blir gjort, om det er på gaten i Oslo eller på gaten i Kairo. Dersom det er “utlendinger i oslo som blir plaget eller “hvite” i kairo som blir plaget så sier jeg fra. Om det ikke er så trygt for meg blåser jeg i for jeg kan ikke la det skje. Tenk om flere mennesker kunne bry seg, sette seg inn i hvordan andre mennesker har det og opplever en situasjon. Empati, de fleste mennesker har det, i hvertfall når det gjelder venner og familie men har de det når det ligger litt utenfor det de kjenner?

Ta nå muslimer i Norge foreksempel, Slik jeg ser det er de fritt vilt nå, man kan tillate seg å si og gjøre nesten hva som helst mot dem. Og det må de tåle sier så mange. Hva må de tåle? Har de som sier dette egentlig peiling på hvordan det er å være en muslim i Norge? Jeg tviler på det. Hver gang jeg snakker med folk som ikke er muslimer så kommer det opp at muslimer voldtar, er selvmordsbombere, trygdesvindlere, støtter steining osv osv. Gjør de det? Eller er det noen som er muslimer som gjør det? De fleste muslimer jeg kjenner gjør ikke noe av det, de er lovlydige borgere som bare ønsker å leve et så godt liv som mulig, jobbe, ta vare på familien, bidra til samfunnet osv. Folk skriker opp om at utlendinger må integreres men de som skriker høyest, er de også som ikke en gang er villig til å hilse på dem, om de skulle bli naboene deres, for de er ikke interessert i å bli kjent med dem. Hvor vanskelig er det da å integerers? MÅ man legge fra seg alt av kultur og verdier for å bli “Norsk”? Hva må “de” gjøre for å bli godtatt og intergret? Gå i samme klær, se de samme filmene, spise det samme, drikke alkohol, ikke vise at de er muslimer,, hinduer eller annet, Må de snakke dritt om naboen (ja for det vil jeg påstå er en norsk bygdekultur).

Jeg syntes det er tragisk at man i Norge, tillater den jakten på muslimer som det nå er der. I ytringsfrihetens navn kan man si hva som helst uten tanke på å vise skjønn. Det er så mange som ikke forstår at bak ordet muslim, så er det et menneske, en kvinne, en mann, et barn som er tvunget til å høre på hvor fæle de er fordi de er muslimer. At de som muslimer er en trussel mot det norske samfunnet, at de må bekjempes som om de var en pest.
Muslimer i Norge i dag blir sett ned på, de blir spytttet på, trakasert, harselert med konstant, og det blir forventet at de skal tåle det. At det skulle bare mangle.

Mange her vil da komme med at muslimer gjør ditt og muslimer gjør datt, og ja, jeg vet at mange som er muslimer gjør det, noen snyter på skatten, noen voldtar, noen steiner i islams navn, noen snakker dritt om nordmenn, noen mener nordmenn er skitne osv, og de fleste muslimer i Norge vet dette og men de godtar det ikke. De ser på dette på samme måten som de fleste andre nordmenn og er like i mot dette, ja mange jobber også hver dag for å opplyse andre muslimer om at dette ikke er akseptabelt men dette kommer sjeldent fram. Den andre siden der muslimer gjør gode ting, bidrar til samfunnet, engasjerer seg og gjør det de kan for å være en god borger kommer ikke frem på samme måte, selv om det faktisk er flere muslimer som er lovlydige gode borgere av det norske samfunnet. Og det er disse som kjenner det på kroppen, det er disse som blir spyttet på, trakasert og harselert med, det er disse som aldri helt kan bli Norsk.

Hvordan kan de, når jeg som er etnisk Norsk ikke blir sett på som Norsk lenger, alt de ser er at jeg er muslim. Jeg som fortsatt liker de samme tingene som før, som fortsatt går på ski og aker, som leser norske folkeeventyr for mine barn, som faktisk gjør det meste menge ikke-muslimske nordmenn gjør. Det at jeg kler meg i mer klær, ber fem ganger i døgnet, ikke drikker alkohol, ikke fester, ikke spiser svin mm gjør ikke at jeg ikke lenger er Norsk…. eller? Mange vil si at jeg er en sviker og at jeg har gjort et valg, ok, hvilket valg? At fordi jeg er muslim må jeg tåle at folk er stygge og skeptiske til meg, at de tenker at jeg er terrorist og syntes det er greit av folk blir steinet eller voldtatt? Nei det er faktisk et valg de gjør, de velger å trekke ned en skylapp av det de har lært om muslimer i media, de velger å tro at jeg siden jeg har blitt muslim, ikke lenger er en av dem. Av frykt tør de ikke lenger snakke med meg og møte meg.

Spør du meg er jeg fremdeles Norsk og vil alltid være det men jeg har aldri vært flau for å være det….. før nå. Det er trist og noe jeg aldri i mitt liv ville trodd jeg skulle føle.

Viser igjen til artikkel i VG om vår tidligere omtalte venn…

Her er bare noe jeg har merket meg:

Om dere sammenligner artikkelen jeg omtalte i min tidligere post i saken, med den jeg linker til idag….lurer jeg på om dere legger merke til det samme som meg…hvor mange bloggere linker til dette? Hvor mange bloggere hyler om ekstremisme og uakseptabel oppførsel idag? Det er påfallende…om man går fra artikkel til artikkel innenfor denne ene saken, altså følger VGs dekning av saken fra første ytring til siste…man ser de SAMME bloggerene gå igjen i samtlige artikler…legg da merke til når…når er det de har noe å si?

Jeg er imot ALL form for ekstremisme…også den som går på å sende drapstrusler til en med ekstreme synspunkter. Ser de som sender slikt, virkelig ikke, at de er like ekstreme? Er ikke hat like ille uansett hvem det kommer fra?

JA! Jeg informerte i forrige post at jeg ikke ønsker slike holdninger i Norge, og de som gjør, kan igrunn bare booke seg en billett og fly til ett land de føler seg vel i…det var ingen trussel, det var en oppfordring som faktisk, tro det eller ei, er i tråd med Islam…selv om jeg sikkert kunne gjort det i en mer vennlig og høflig tone…men hey, jeg er bare ett menneske jeg og…

-med den oppfordringen, kom en haug virkelig uakseptable innlegg i kommentarfeltet, noen fikk stå, andre ble slettet…det jeg kan si, er at det er vitterlig ikke bare hos grupperinger blant muslimene det oser hat og ekstreme ytringer! Jeg kan bare si ên ting:

Jeg ser mange likheter mellom ekstreme med muslimsk bakgrunn, og ekstreme med norsk ikke-trospåvirket bakgrunn…

De er totalitære, de tror de vet best, de har fordommer og fordømmer alle som har ett annet syn. OG de kommer med trusler, om vold, eller drap…og jeg, ja jeg tar like stor avstand fra dem alle…men det er jeg tydeligvis alene om… Hvertfall hvis jeg skal tro antall blogger det lenkes til i Dagens artikkel…

Hvor er ederen og gallen idag?

Å…gjett om jeg har pms da!?
Sånn at jeg faktisk vurderer å sende hat-mail til Sony Ericsson
fordi de faktisk ikke har ordet pms i ordlisten,
-men en hel haug andre ubrukelige ord… ??

De må jo skjønne at når en først har pms
og er villig til å INNRØMME det,
-så blir en faktisk litt forbanna når det
ikke finnes på telefonen og en faktisk må STAVE DET!?

Sony ericsson er enten bare mannfolk,
eller rett ut stokk dumme…

hvem trenger ordet ”søp”!?!?

Nok om det…
Det andre som irriterer meg idag, er is-produsentene…
De har alle mulige varianter is, med sjokoladebiter,
-men ikke jordbæris med sjokoladebiter!?

Wtf!? WTF!? Er ikke det å diskriminere!???

Det FINNES faktisk folk (med pms)
som vil ha jordbæris med sjokoladebiter!?
AKKURAT idag!?
Skal vedde på sjefen for sony ericsson og sjefen for sørlandsis
(og alle de andre isfabrikkene) spiller golf sammen,
og ler rått mens de klekker ut hevn
mot 20års pmshelvete med konene…
-og de lurer på hvorfor kona har pms!?

Hvertfall…skulle bare fortelle at jeg er litt sur og gretten idag.
Og derfor har kjøpt is!

ARRRRRGHHHHHH!!!!!

Jeg leser IGJEN i dagens VG, der den samme trangsynte ****** nå har uttalt seg “på vegne av muslimene i norge”…

“Homofile må drepes, Det er det standpunktet enhver muslim er påtvunget gjennom sin religion.”

Jeg er muslim! Og jeg er så DRITTLEI av at andre muslimer skal påtvinge meg en mening jeg ikke har! Jeg støtter IKKE denne uttalelsen, jeg støtter IKKE de islamistiske opprørerne al-Shabaab i Somalia, jeg fordømmer disse uttalelsene dette mennesket har klart å lire av seg i media de siste dagene, jeg var, og er, imot demonstrasjonene og truslene som har kommet i havn med disse tegningene som verserer!!!

- jeg støtter forøvrig heller ikke tegningene eller holdningene bak, ELLER den øvrige generaliseringen av muslimer som nå er blitt normen i norge og verden….men guh hjelpe meg jeg forstår hvorfor det er blitt sånn!

Til alle muslimer som har ett desperat behov for steining av uskyldige, bombing og Sharialovgivning:

Ring til ett hvilketsomhelst flyselskap og book en billett, vi vil ikke ha dere her!!!

PELL DERE UT AV LANDET MITT!!!

Jeg siterer Yousef Assidiq, i samme artikkel i Dagens VG:

DET GÅR ETT FLY!

Jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg i gave,

de beste ting i livet, slik som lukten  fra havet,

og duften  fra nyslått gress,

samt sommerfriske roser,

og gleden som finns alle steds,

og samle den i poser.

Jeg ville gitt deg solskinn pakket inn i silketøy

og esker fylt av storsinn når all motgang ble for drøy.

For du fortjener kun å få det aller, aller beste.

Jeg håper at du oppnår flere drømmer enn de fleste…

(kilde ukjent)

Men jeg ELSKER Nav!!!

Jeg fortalte dere om kjøkkenet jeg fikk kjøpe av min snuppeluppe? En venninne av meg som har bygget om huset, har solgt meg kjøkkenet sitt superbillig, MED integrerte hvitevarer, hvilket for å være ærlig, var hovedgrunnen til at jeg slo til, ettersom oppvaskmaskinen min takket for seg i vinter, og komfyren min er såpass ustabil at jeg anslår den for å være død innen sommeren… I tillegg følger viften med, hvilket er glimrende, ettersom min er helt elendig og kkun fungerer på ett av trinnene, uten at jeg blir særlig imponert… Det er snakk om skikkelige hvitevarer her, godt merke, pent brukt og ikke på langt nær så gammelt som mine nåværende hvitevarer…

Jeg fortalte min kjære på Nav om dette varpet, og hun spurte meg om jeg egentlig hadde økonomi til dette…hvilket jeg jo ikke har, men jeg har en avtale med min venninne om at jeg kan betale litt etter litt.

Og det er her det skjer….min kjære Navkurator seeeer lenge på meg, før hun forsiktig spør om jeg ikke er klar over at jeg kan søke om å få dette dekket, altså hvitevarene…noe jeg selvsagt ikke visste, ellers hadde jeg jo søkt om det for lenge siden, mine hvitevarer har skrantet i godt over ett år altså!

Idag kom vedtaket:

Jeg har fått innvilget stønad til kjøp av hvitevarer til inntil 6000kr!!! WOW!!! Jeg ELSKER Nav!!!

Jeg har ikke mange artister jeg føler kan gi meg KOMPLETT sjelefred, det er som regel Pink Floyd som har enerett på dette… Shine on you crazy Diamond er rene blodtrykksmedisinen, psykolog og muskelavslappende i ett, og spekteret av Pink Floyds låter, kan utnyttes fullt i enhver sinnstemning, til enhver tid!! Javisst er det flere grupper som fenger meg, som har sin urokkelige plass i livet mitt, men ingen, absolutt ingen, kan følge meg slik Pink Floyd gjør!!

Igår fant jeg igjen en brent cd jeg fikk, eller, min datter fikk til Eid for noen år siden, den har vært dypt savnet, og svirrete som jeg allerede er med navn på artister, venner og grupper, har jeg ikke klart å spore det opp heller…gleden var derfor stor, da den dukket opp igjen igår! Dette er noe HELT annet enn Pink Floyd og Iron Maiden, men guh hjelpe meg, musikk for sjelen er det likefullt!!! Hele huset har idag vært fylt av en ubeskrivelig deilig, etterlengtet ro:

Ayub Ogada er navnet! Denne sangen er den første på albumet En Mana Kuoyo, og mannen er ett freakin’ genious!!!

Såvidt jeg vet, er han fra Kenya, søk ham opp, og finn roen dere også!

Jeg tok en test på enellerannen side her…start.no tror jeg…hvilket rovdyr er du? Mitt resultat ble selvsagt ULV! Jeg mener, hva annet kunne jeg egentlig bli??? Har du ikke lest min forsvarstale for Ulven i Norge???

Ulver er sosiale rovpattedyr som danner flokker og hevder revir. Flokken ledes av et alfapar (lederpar), som begge er dominante. Alfaparet er normalt de eneste dyra i flokken som formerer, selv om det skjer tyvparinger. Innad i flokken, som vanligvis består av alfaparet og deres avkom, er det også et hierarki blant de andre medlemmene. Nærmest alfahannen på rangstigen står en såkalt «betahann» (men det finnes ingen betatispe). Flokken samarbeider gjerne om å skaffe føde, men kan også dele seg opp i mindre jaktlag eller jakte alene. En flokk kan nedlegge byttedyr som er mange ganger større enn hver enkelt ulv.

Ulven hadde en gang i tiden det største utbredelsesområdet for noe pattedyr. Før nybyggerne kom hadde USA alene anslagsvis omkring 400 000 ulver. Ulven ble imidlertid utsatt for en rekke utryddelseskampanjer på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og rundt 1970 var den så god som utryddet i store deler av USA og Vest-Europa.

Når du har lagt de i pakken denne veien:

IKKE forsøk å knips de ut av pakken i retning av den du tilbyr en sigarett!

Jeg skal være ærlig…jeg har egentlig ikke noe forhold til noen av dagene. Jeg forventer ikke noen spesialbehandling eller roser, kjærlighetsbrev eller kake på sengen…jeg er like glad i mine kjære, og i mammaen min, hele året! Jeg synes det er en fin tradisjon, men jeg har faktisk ikke noe forhold til det likevel… Likevel, er det litt ekstra varme i hjertet, når 8åringen vekker meg med noe slikt:

Noe hun har laget helt selv, bare til meg!!

Jeg smiler hver gang jeg ser kortet, og hadde jeg hatt ingrediensene, så tror jeg nesten det hadde blitt sjokoladekake her idag likevel

God Morsdag/Alle Hjerters Dag alle sammen!!

Jeg føler veldig for å poste ett nytt innlegg her nå, fordi jeg har virkelig issues med meg selv når det gjelder overskriften på forrige post…lucky you! Mer visdom fra Godjenta

Nei, altså… hvor mye visdom det finnes i det jeg nå skal si, vet jeg ikke…tenkte jeg skulle benytte anledningen til å se meg litt tilbake i uken som gikk… I helgen, altså forrige helg, da, hadde vi hyggelig besøk her, god mat, masse god prat, og mye latter! Mennesker jeg er oppriktig glad for å ha i livet mitt, selv om jeg enda er mett og sikkert fem kg tyngre enn før de kom, så var det en veldig veldig fin helg, tusen takk mine venner!!

Mandag, var mellomste blitt syk, hun hostet som en gammel sjøulk, og spyttet ut slim som om hun fikk betalt for det! Feberen kom også, du vet Feber og hoste liker å leke ilag, så hun har vært litt redusert i uken kan man si… Atter en gang, måtte telefoner tas for å avlyse avtaler og omdirigere hverdagen, og atter en gang var mor “låst” i huset…men det har egentlig vært greit, det var litt godt å slappe av også… Selv om…jeg skulle gjerne ha hjulpet min kjære Netten med utvask og slike ting. Det er noen avtaler man ikke liker å bryte!

Minsta ble selvsagt også syk, og eldsta var ikke syk, men hun hadde andre ting….så torsdag var vi alle hjemme…fredag måtte min skjønne Aga være barnevakt for de syke, mens den friske skulle kjøres til sitt…jeg er omringet av engler i hverdagen og er evig takknemlig for all hjelp! Jeg handlet inn til pysj-helg, for her virker det som vi alle er slitne nå, både de syke og de friske… Idag har jeg en litt tung dag, tyngre start enn til vanlig hvertfall, og jeg er veldig glad vi ikke har noen planer utover å slappe av i helgen! Jentene er ute og leker i sol og snø, mens minsta som har feber fortsatt, ser film under teppet. Jeg skal straks rydde litt, og gjøre klart for kveldskos! Ahhh…jeg trenger ferie, kjenner jeg…det er så umåtelig fantastisk å slippe å jage etter klokker og mas…være hjemme med jentene uten å alltid måtte rekke noe, det er bare ultimat fantastisk akkurat nå!! Syke eller ei! Jeg tror ikke jeg tidligere har satt like stor pris på nettopp slike ting, jeg er glad jeg ikke lenger er ignorant ovenfor helgers helende effekt!! Bilder, fra uken som gikk: