Besta <3

Jeg husker da jeg var liten…
Sløve morgener hos min bestemor, der jeg ble servert smultringer og cola, og hun hadde loff med smør og hestepølse….dere vet, den der mørke pølsen som egentlig lignet på fårepølse, men som visstnok var hest…
Jeg tenkter fortsatt på min bestemor hver gang jeg kjenner lukten av potetgull med ost og løk. Noen ganger, kjøper jeg det kun for den gode, trygge følelsen det gir, ikke så mye for smakens skyld.
Det hender faktisk også fra tid til annen at jeg midt i ett Mikke eller Donald-pocket plutselig kan kjenne lukten av potetgullet, selv om det ikke finnes i mils omkrets.

En gang, hadde jeg drikke-melk-konkurranse med meg selv nede på kjøkkenet hennes, jeg husker hun lattermildt forsøkte å få meg til å stoppe, men jeg skulle absolutt klare å drikke ett fullt glass på færrest mulig slurker….det hele endte selvsagt med at jeg spydde opp halvannen liter melk ganske umiddelbart etter siste slurken. Jeg husker faktisk den merkelige følelsen….det er nok første og siste gang jeg har spydd,
-og det som kom opp var iskaldt…og hvitt ;)
Av en eller annen grunn, så tenker jeg enkelte dager, eller la meg si, perioder, veldig mye på Besta, som jeg kalte henne… Jeg var mye nede hos henne, og noe av det beste jeg visste, var da hun fortalte meg om da hun var liten og vokste opp på gården… jeg lo så tårene trillet av alle hennes historier om da hun gikk i søvne, noe hun visstnok gjorde relativt ofte….
Jeg gråt med henne da hun fortalte om da Bestefar druknet i Risevatnet, mens min far fortsatt bare var en liten gutt, jeg er sikker på hun elsket ham inderlig, hun giftet seg aldri igjen, og idag ligger hun i samme grav som ham. Hun fortalte meg historier om min far da han var liten, og om da han ble eldre…hun fortalte på en sånn levende måte, at jeg følte jeg kunne se ham og alt hun snakket om, slik det var den gang…jeg kunne til tider sverget på jeg kjente luktene i historiene hennes… Hun fortalte at min far var den første som kom med farvet hanekam i dalen, han var med i ett band, “ein slik rockegruppe” pleide hun å si, og jeg kunne tydelig se hun var stolt av ham, selv om hun ristet på hodet…

Besta stekte Pizza Grandiosa i stekepannen, i godt smør såklart….det var noe av det beste jeg visste!! Og selv om jeg ofte har prøvd, så får jeg bare ikke til den gode gode smaken hun fikk, jeg forstår ikke den dag idag hvordan hun fikk fyllet til å sitte der det skulle når hun snudde stykkene…men det gjorde hun! En annen ting hun likte å lage til meg, var kjøttdeig og ris…bare det! og det var kjempegodt!
Hun hadde alltid “Amerikansk blanding” surret i smør til karbonadene, og de kokte potetene svømte i gult smør på tallerkenen…det var kjempegodt!!
Hun har nok bidratt til min kjærlighet til godt smør, ja ;)

Hun lot meg leke inne i skapene sine, helt vanlige syttitalls-skap, men for meg, var det en helt annen verden!! Jeg Elsket å leke der, og jeg drømte meg helt vekk, og pleide late som om det var en hemmelig dør der, innerst inne, bak klærene! En dør inn i…vel det husker jeg faktisk ikke, rent teknisk sett ville den vel gått rett inn i mine foreldres vaskekjeller…men jeg har drømt at det var en fullt møblert, fantastisk stilig leilighet bak døren i klesskapet…en leilighet jeg mange ganger har forsøkt å tegne, 3dimensjonalt….men jeg får det ikke helt til å stemme…
Jeg har faktisk sjekket veggene i skapene hennes, bare for å forsikre meg om at det ikke var en drøm ;)
-noe det ser ut til å ha vært…jeg fant hvertfall aldri inngangen da jeg ble større.

Hun hadde en grønn undulat, som het Sonja…hun lurte litt på om kanskje Dronningen ville blitt fornærmet om hun visste, men bestemte seg for at det heller var ett kompliment, så slik ble fuglen hetende Sonja til den døde. Hun elsket den fuglen, den holdt henne med selskap og sang selv på de tristeste dager… Jeg kan ikke helt huske at den døde, men det må den jo ha gjort…

Den siste tiden, var jeg ikke like mye hos Besta som jeg pleide…desverre…
Jeg har fryktelig dårlig samvittighet, og tenker ofte på hvor ensom hun må ha følt seg de siste årene…jeg håper hun har tilgitt meg.

Besta døde av kreft i Galleblæren….hun bodde hjemme til hun var over 90, men så ble hun innlagt med lungebetennelse, og da oppdaget de kreften…
Det var allerede for sent, og jeg husker bare at jeg blokket det helt ut, for jeg orket ikke se henne syk.

Og på dager som dette, da jeg virkelig savner Besta…hadde det gjort seg med en pose Potetgull med Ost og Løk!

-det er virkelig synd jeg ikke har noen bilder av dette flotte mennesket….hun var vakker!

Slektsgransking blir mitt neste steg!